For noen kan det å føre inn en tampong, gjennomføre en gynekologisk undersøkelse eller ha penetrerende sex være forbundet med smerte, sykdom, ubehag eller sterk spenning i kroppen. Da kan dilatorer være et nyttig seksualteknisk hjelpemiddel.
Dilatorer finnes i ulike størrelser, former og materialer og brukes til gradvis og kontrollert tilvenning til vaginal innføring. Målet er ikke nødvendigvis å «utvide skjeden», men å hjelpe kroppen til å erfare berøring og innføring med større trygghet, kontroll og mindre ubehag.
– Dilatorbehandling handler etter min vurdering minst like mye om trygghet som om størrelse. Når smerte eller frykt for smerte har fått kroppen til å reagere med spenning og beskyttelse, trenger vi å arbeide gradvis og på kroppens premisser, sier Beate Warvik, spesialist innen sexologisk rådgivning, pedagogisk sexolog NACS-autorisert og samlivsrådgiver.
Når kan dilatorer være aktuelle?
Dilatorer kan være aktuelle ved blant annet vaginisme, smerter ved penetrasjon, stram eller overaktiv bekkenbunn og etter enkelte kirurgiske inngrep eller medisinske behandlinger. De kan også være relevante ved arrvev, endringer etter kreftbehandling eller hormonelle forandringer som påvirker slimhinner og vaginal komfort.
For noen handler behovet om å kunne gjennomføre nødvendige gynekologiske undersøkelser, mens andre ønsker å gjenvinne eller utvikle muligheten for smertefri penetrerende seksualitet.
Warvik understreker at årsaken til smerter bør vurderes, særlig dersom smertene er nye, uttalte eller vedvarende.
– Vi skal være forsiktige med å tenke at alle smerter kan «trenes bort» med en dilator. Ved for eksempel vulvodyni, hudsykdommer, arrvev eller andre medisinske tilstander kan det være behov for annen behandling i tillegg. Dilatoren bør være en del av en forståelse av hva akkurat denne kroppen trenger.
Myk, avrundet eller spiss – hva skal man velge?
Valg av dilator bør ta utgangspunkt i hvor sensitiv personen er, hva målet med treningen er og hvor mye erfaring vedkommende allerede har.
Passkey dilatorsett med myk, spiss tupp kan egne seg når man ønsker gradvis tilvenning med et mykt silikonmateriale, samtidig som den spissere formen gir mulighet for en mer målrettet og kontrollert innføring. Det ergonomiske håndtaket kan gjøre det enklere å styre både retning og dybde.
For personer med uttalt sensitivitet eller smerteproblematikk kan Passkey dilatorsett med myk, avrundet tupp være et naturlig alternativ.
Den avrundede formen gir en skånsom overgang ved vaginalåpningen, mens det myke silikonet kan oppleves mindre krevende mot sensitivt vev. Også her gir håndtaket brukeren mulighet til selv å kontrollere bevegelse og innføringsdybde.
– Det viktigste er ikke å velge den største dilatoren man klarer. Velg heller en størrelse og form hvor kroppen kan være forholdsvis avslappet. Opptrening fungerer dårlig dersom hver øvelse blir en kamp mot smerte, forklarer Warvik.
Når kan en fastere dilator være nyttig?
Passkey dilatorsett med hard, spiss tupp har en annen funksjon enn de mykere silikonvariantene. Den faste konstruksjonen gir mer stabilitet og presisjon og kan være fordelaktig når det er behov for mer målrettede tøyeøvelser eller kontrollert arbeid i vaginalkanalen. Den glatte overflaten gjør den samtidig enkel å rengjøre og vedlikeholde.
En fastere dilator vil imidlertid ikke nødvendigvis være førstevalget for en person som er svært smertepåvirket eller engstelig for innføring. Her kan et mykere og mindre hjelpemiddel være en bedre start.
Passkey dilator stor spiss er på sin side utviklet for videre progresjon og vil først og fremst være aktuell for personer som allerede har erfaring med dilatortrening og ønsker å gå videre i størrelse. Den er laget i mykt silikon og har ergonomisk håndtak for god kontroll.
– Progresjon skal styres av funksjon, ikke prestasjon. Det er ingen premie for å komme raskest mulig opp i størrelse. Neste størrelse er aktuell når den man bruker oppleves trygg og håndterbar og man har et faktisk behov for å gå videre.
Smerte skal ikke være målet
Warvik tenker at ved bruk av dilator er god tid viktig. Et egnet glidemiddel kan redusere friksjon, og en behagelig stilling hvor brukeren selv har kontroll, kan gjøre treningen enklere. Rolig pust og bevisst avspenning av bekkenbunnen kan også være nyttig. Dilatoren kan først holdes mot området rundt vaginalåpningen før man forsøker innføring. For enkelte vil nettopp denne tilvenningen være en viktig del av behandlingen.
Det er heller ikke nødvendig å føre dilatoren helt inn. I starten kan noen millimeter eller centimeter være tilstrekkelig. Dersom kroppen spenner seg kraftig eller smerten øker tydelig, bør man redusere trykket eller avslutte øvelsen fremfor å presse videre.
– Smerte skal ikke være beviset på at øvelsen virker. Tvert imot ønsker vi å gi nervesystemet nye erfaringer: «Dette kan jeg kontrollere. Jeg kan stoppe. Berøring og innføring trenger ikke å ende i smerte.» Den opplevelsen av kontroll kan være minst like viktig som selve tøyningen, sier Warvik.
Målet er funksjon – ikke en bestemt størrelse
Hvor langt man skal komme i et dilatorsett avhenger av hvorfor hjelpemiddelet brukes. For én person kan målet være å kunne bruke tampong. For en annen kan det være å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse, redusere smerter eller kunne ha penetrerende sex. Andre ønsker først og fremst å bli tryggere på egen kropp og vaginal berøring.
Dilatorbehandling kan derfor med fordel inngå i et bredere behandlingsforløp, for eksempel i samarbeid med lege, gynekolog, fysioterapeut med kompetanse på bekkenbunn eller sexologisk rådgiver. Ved langvarige eller sterke smerter bør underliggende årsaker vurderes av relevant helsepersonell.
– God dilatortrening handler ikke om å lære kroppen å tåle mest mulig. Målet er at personen skal få større valgfrihet, trygghet og kontroll over egen kropp og seksualitet. Når vi tenker slik, blir dilatoren ikke bare et tøyeverktøy, men et hjelpemiddel på veien mot bedre funksjon og seksuell helse, avslutter Warvik.
Artikkelen er skrevet av: Beate Warvik, pedagogisk sexolog NACS-autorisert og samlivsrådgiver